Foreldrepraxis-logoorddefinisjon

Livets uendelige reise

illustrasjon

Foreldrepraxis tilbyr kurs i utviklingspsykologi. Mange barnehager og skoler har på grunn av den raske utbyggingen og pedagogmangel lite kvalifisert personale. Mange ansatte kan ha behov for grunnleggende kunnskaper i utviklingspsykologi for å forstå barn bedre.

Personalgrupper med en kunnskap om barns muligheter og begrensinger på forskjellige alderstrinn kan lage et pedagogisk tilbud som bygger på realistiske forventinger til barn. For eksempel til hva barn kan og ikke kan forstå og hva de EGENTLIG har behov for på forskjellige alderstrinn.

Jeg kan bidra med tidløs kunnskap som går dypere enn, men gjerne omfavner de trendene som feier over det pedagogiske landskapet med jevne mellomrom. Slik at den kunnskapen som allerede finnes eller fremstår spredt eller kanskje til og med selvmotsigende, kan utdypes og settes inn i en større sammenheng.

Utvikling tar aldri slutt. Men den har sin egen innbygde lovmessighet, som det lønner seg å samarbeide med.

Kurs nr. 1 Henger'u med!!??  kurs i utviklingspsykologi

Utviklingspsykologi er min fremste interesse. Dette fagfeltet ligger i skjæringspunktet mellom psykologi, biologi, spiritualitet og filosofi. Temaet jeg alltid kommer tilbake til fra stadig nye vinkler fordi det prøver å gi svar på de mest interessante spørsmålene jeg kan tenke meg. Som for eksempel: Hvem er jeg – og hvem er du? Hvordan kan vi gjøre det beste ut av dette korte livet vi har fått? Hvor går vi som menneskehet - og hva er egentlig meningen med alt sammen?

Mennesket, er så vidt vi vet, den mest komplekse skapningen i et uhyre komplekst univers (inntil noen utenomjordiske kan fortelle oss noe annet?). Utviklingspsykologi er ikke en eksakt vitenskap, vi lærer nye ting om oss selv hver dag, men det finnes noen lovmessigheter under alt virvaret som gjør verden litt mindre kaotisk og komplisert. Når vi har fattet disse mønstrene kan vi lettere støtte barnets utvikling i deres klatring oppover utviklingsspiralen.

“I've never liked philosophers. They make it all sound so grand and simple, and then you step out into a world that's full of complications.”

Terry Pratchett

Jeg drømte engang i ungdomsårene om at menneskeheten gikk gjennom en lang mørk tunnel på vei mot et strålende lys. Det var en drøm om evolusjonen, at vi alle er på vei mot lyset og de som går foran hjelper oss videre, akkurat som du hjelper dem som kommer bak deg.

Inn i bevissthetens strålende lys.

I dette terrenget kan vi selvfølgelig sabotere oss selv og hverandre på alle tenkelige måter, hvilket vi gjør hele tiden. ”Med overtro eller undertro som subskumle variasjoner i et irrasjonelt atfersmonster” for å si det med Kirkevaag, Lystad og Mjøen.

Før var overtro en brems for utvikling og er det mange steder enda. I vår kultur i dag kommer mesteparten av sabotasjen i form av en egobasert, hyperrasjonalitet som avfeier ideen om høyere utviklings –les - bevissthetsnivåer.

Ingen grunn til å gjøre det. Den som gidder å lære seg meditasjon og tar seg tid til å undersøke sinnets muligheter kan få uventede, mystiske og transpersonlige opplevelser som ikke krever tro, bare erfaring. Som kan snu opp ned på det du trodde var deg. Som kan gi deg en høyere himmel, nye horisonter og dypere innsikt i dette merkelige gruppearbeidet vi kaller livet. Selvfølgelig kan det dukke opp litt grums og kanskje noen triste minner som må sørges ferdig, når man begynner å grave i sinnets fortrengte irrganger og skyggesidene kryper frem. Det er der behovet for kvalifisert terapi, veiledning eller en god veiviser kommer opp.

Finn ut selv! Og her har heldigvis de unge et mer åpent sinn enn forrige generasjon.

“Age and wisdom don't necessarily go together. Some people just become stupid with more authority.”

Terry Pratchett

Gjennomsnittsintelligensen øker for hver generasjon og ”verden går fremover, begravelse for begravelse” for å sitere Clare Graves som skapte en av de mest sammenhengende, forskningbaserte teoriene jeg vet om på evolusjonsfeltet, nemlig: ” Spiral dynamics.” (Weblink lenger ned på siden.)

Evolusjonen er fra et synspunkt bevissthetens utvikling. Og hva er egentlig bevissthet?

Bevissthet er det i oss som observerer alt det som er, alt det som finnes. Det evige tidløse lerret som følelser, tanker og livet selv spilles ut på. I min psykosyntesetrening har jeg lært enkle øvelser for å se dette tydeligere. Disse vil jeg bruke i kurset. Se også psykosyntesen i menyen til venstre.

Er det da hjernen som skaper bevisstheten eller er den bare en mottager for bevisstheten lik en radio som kan ta inn frekvenser utenfra? Eller kanskje både og? Om det strides de lærde, men selv har jeg mest tro på at det er et samspill mellom hjernen og noe større som vi kan kalle ånd, vårt høyere selv eller rett og slett sjela. Det passer best med min egen livserfaring.

Det alle utviklingspsykologer tross alt er enige om, er at menneskets utvikling går gjennom klart definerte faser som endrer seg i takt med hjernens utvikling

Når vi blir født, må hver enkelt av oss gjennomleve den samme utviklingsprosessen som hele menneskeheten har gjennomgått i sin evolusjon. Vi starter alle på null.

I takt med kroppen og hjernens modning og utvikling vil barnet kunne realisere sitt fulle potensiale om livsbetingelsene barnet lever under er gode nok. Om barnet får riktig ernæring, stimulering og kjærlig omsorg. Hvert enkelt barn utvikler seg vanligvis greit, til det når det nivået av utvikling som kulturen de lever i befinner seg på. Vil de videre, kommer forrige generasjon protesterende og sier at det kan de ikke for det er tabu, farlig, mot Guds eller min vilje, synd, usensitivt eller simpelthen bare umulig, siden ingen har gjort det før. Bremsen er kulturbestemt, men ofte uungåelig da vi oftest er redd for forandring.

Men evolusjonen har sin egen innebygde nødvendighet som driver oss videre, tross motstand. Inn og ut av steinaldre, imperier, opplysningtid, reformasjoner, revolusjoner og nå den postmoderne virkelighetsforståelse. Hva blir det neste?

Opppps! Fremtida er her allerede.

Dagens 20 åringer, allerede døpt den "oppriktige generasjonen" med kontakt med både fornuft og følelser, er i ferd med å gå fra "ironigenerasjonen", for ikke å snakke om "68-generasjonen", som allerede er håpløst akterutseilt.

Om vi skal jobbe med barn på en effektiv og god måte trenger vi å holde følge med barna. Helst bør vi ligge et hestehode foran om de skal ha noen nytte av oss etter puberteten. Til det kreves vilje til å endre seg, gi slipp på gamle holdninger som trenger å dø, men ikke gi slipp på det som har varig verdi. Og ikke minst klokskap nok til å se forskjellen på de to slik at vi kan være en ledsager og veiviser inn i fremtida og ikke en brems!

For reisen er uendelig, det siste ordet er aldri sagt og man aldri kan lære for mye!

Til slutt et dikt jeg har skrevet etter inspirasjon fra min 20 - årige datter som er godt plassert i den oppriktige generasjonen. Kreative, varmhjertete og realistiske mennesker som gir meg tro på at fremtida blir et spennende sted! La oss dra dit sammen!

Mitt sinn har den vakreste bakgård

"My mind has the most beautyful backyard", sa min datter
Jeg grunnet litt på dette.
Er bevisstheten sammenvevd med universet?
Lys lekker inn ved sømmene
Stjerneskinn, solskinn, og alt annet som skinner
Barneøyne
Engelen som hvisker ”Nå”
Nevronene fyrer av i hjernens synapser
Eksploderer i universet som er meg
Lys lekker ut ved sømmene
Sammenvevd og ett med alt som er
Noen lot døren stå åpen
Av og til går jeg ut om natten for å se på utsikten
Wow - hvilken utsikt!
Alt som lever og dør og blir født igjen
Og aldri opphører å eksistere
Der ute i bakgården.

Anne etter idé fra dattera

Inspirasjonskilder

www.humanemergence.org

www.kenwilber.com