Foreldrepraxis-logoorddefinisjon

Psykosyntese

illustrasjon

Hva er psykosyntese?
-og hvordan skiller den seg fra andre psykologiske retninger?

Psykosyntese ble utviklet tidlig på 1900-tallet av en italiensk psykiater ved navn Roberto Assagioli. Han studerte hos Freud, og i likhet med flere av Freuds medarbeidere videreutviklet Assagioli hans ideer. Assagioli bygde en bro - en syntese - mellom vestens analytiske tenkning og østens filosofi. Ut fra dette grunnla han sin egen psykologiske teori og modell, og kalte denne psykologiske forståelsesmodellen for psykosyntese. Assagioli var opptatt av vi mennesker har en sjel som lengter etter å utrykke seg. Denne modellen vektlegger menneskets egne ressurser og indre kunnskap. Gustav Jung var også en samtidig av Assagioli og noen av hans tankegods kan gjenkjennes som en del av Assogilolis menneskebilde.

Psykosyntesens menneskebilde

Om du ser på bildet til høyre vil du kjenne igjen det underbevisste og kollektivt ubevisste som henholdsvis Freuds og Jung’s ideer. Der hvor Freud nøyde seg med å forske på det underbevisste i personligheten, var Assagioli også opptatt av Jeget og det overbevisste. Det vil si de høyere nivåene i menneskets bevissthet. I psykosyntesen er det derfor et ønske om å lage en forståelsesramme for hvor det gode kommer fra i mennesket. Hvor kommer kvaliteter som kjærlighet, medfølelse, fred og glede fra? - for eksempel.

I dette menneskebildet kommer disse positive kvalitetene inn i det ubevisste gjennom det høyere selvet og hans psykologi plasserer seg  derfor innenfor den transpersonlige psykologien. Psykosyntesen er en av de få psykologier som åpent erkjenner at mennesket er en sjel. Det finnes derfor en sterk vektlegging av det potensialet vi alle har til å vokse og utvikle oss som mennesker. Å bli den du er - for å bruke et av psykosyntesens slagord. Metoden tar i bruk mange flere teknikker enn den terapeutiske samtalen. Det kan være øvelser, tegning, meditasjoner og guidede visualiseringer. Disse øvelsene har til hensikt å utforske menneskets indre landskap og hjelpe den enkelte til å bli bedre kjent med seg selv. Dette utgjør en helhetlig psykologi som innbefatter menneskets tanker, følelser, kropp og sjel.

Metoder

”Psykosyntesen er kjent for sine mange effektive teknikker til å kontakte og forløse ubevisste komplekser og fortrengninger, såvel som høyere intuitive og kreative potensialer. Først når vi har erkjent og integrert våre skyggesider har vi skapt en frodig grunnlag hvor de høyere transpersonlige kvalitetene kan utfolde seg. Denne integrasjonen mellom de spirituelle og personlige kvalitetene i den menneskelige psyken kaller man psykosyntese.” -sitat fra nettsiden til Kentaur Træning.

Denne metoden er ikke bare en teori, men er basert på erfaringer som kan etterprøves av alle som vil. For eksempel ved å ta i bruk de øvelsene som grunnleggeren Roberto Assagioli har beskrevet i sin bok ” Psykosyntese”.

Her følger et eksempel på en slik øvelse. Som utgangspunkt antar Psykosyntesen at det finnes et sentrum i menneskets personlighet, en kjerne, et bevisst selv, som ikke er hele personligheten, men kun et punkt av ren selvbevissthet. Dette punktet er en iakttaker av personlighetens innhold. Med innholdet menes her kroppsopplevelser, tanker, følelser, emosjoner, osv.

En grunnleggende øvelse for å oppleve denne tilstanden av ren væren er en guidet meditasjon hvor man flytter fokuset fra innholdet i bevisstheten til å avdekke selvet – som ren oppmerksomhet.

Øvelse i Selv dis-identifikation

Jeg anbringer kroppen i en behagelig og avslappet stilling med øynene lukket …
Det første jeg gjør, er med overbevisning å bekrefte og bli bevisst på  og kjenne at:
’Jeg har en kropp, men jeg er ikke min kropp. Min kropp kan oppleve seg selv i forskjellige helbredstilstander...’
’Jeg har følelser, men jeg er ikke mine følelser. Disse følelsene er utallige …’
’Jeg har begjær, men jeg er ikke mitt begjær, som er vekket av mine psykiske og følelsesmessige drifter og av ytre påvirkninger …’
’Jeg har et intellekt, men jeg er ikke mitt intellekt. Det er mer eller mindre utviklet og aktivt…’
Etter denne dis-identifikasjon av ’jeg’et’ fra innholdet i bevisstheten (sansninger, følelser, begjær og tanker), ’erkjenner og bekrefter jeg, at jeg er et sentrum av ren selv-bevissthet…’. Hva blir så tilbake? Kun ’jeg’, iakttakeren av hele panoramaet av alt jeg er…. (Fra Psykosyntese, kap. IV).

Dis-identifikasjonsøvelsen baserer sig på forståelsen av at vi i vår personlighet har mange ting, men at vi ikke er disse tingene. For eks. har vi følelser, men vi er ikke disse følelsene – følelser kommer og går. Jeg har tanker, men de også kommer og går, endrer seg og jeg er mer enn dem. Er vi for sterkt identifisert med ( dvs. tror at vi er) bare enkelte deler av dette mangfoldet kan vi utvikle ubalanser som skader personlighetsutviklingen. For eksempel: om vi bare er identifisert med følelsene våre vil vi ha store problemer med å handle rasjonelt og klare å tenke oss om før vi handler. Vi kan bli impulsive og utvikle atferdsforstyrrelser. Har vi på den annen side ”flyttet” inn i hodet og tankene våre og fordømmer følelser som sinne eller seksualitet kan vi bli nevrotiske, angstfylte eller deprimert. Om vi ikke rommer alt vi er, kan vi altså bli syke.

Å være voksen handler i stor grad om å kunne ta ansvar for dette mangfoldet av indre stemmer og ikke la oss styre av alle innfall, følelser og assosiasjoner. Et lite barn vil ofte være fullstendig i sine følelsers vold, fordi de ikke har utviklet fullt ut denne observatøren i personligheten som kan iakta de andre delene og bidra til å tenke seg om før man handler. Målet med psykosyntesen er å slippe identifikasjonen med enkeltdeler av en selv og romme helheten. Akkurat som i et symfoniorkester hvor dirigenten kan sammenlignes med jeget som selv har frihet til å velge hvilke instrumenter som skal spille. Eksempel. Jeg er sint, men skal jeg dundre i vei på paukene eller kanskje bare slå noen tydelige slag på denne lille tromma her?

Viljen

Man oppdager også en annen viktig funksjon av selvet: det er ikke bare en iakttaker, men kan også være aktivt og bidra til å endre personligheten. Det vil si, at det kan styre og regulere psykens forskjellige funksjoner. Det kan være et JEG som  vil. Denne delen av psykoseteorien som omhandler viljen er en viktig del av Assagiolis tenkning og skiller den i stor grad fra psykoanalysen som har en tendens til å se mer deterministisk på mennesket -  at vi er et offer for vår skjebne og bare et resultat av våre gener, bakgrunn og historie. Det er vi selvfølgelig også, men vi kan være mer! Psykosyntesen har derfor et positivt menneskesyn med tro på at  fra de høyere nivåene i oss fins det frihet til å velge og spille hovedrollen i vårt eget liv!

Psykosyntesens syn på barns utvikling og læring

Slik jeg ser det er psykosyntesens menneskebilde svært lett å kombinere med LØFT - metodikk fordi de begge har et positivt syn på barnet som grunnlag for sin praksis. Man velger å fokusere mer på potensialet og det barnet trenger å lære for å mestre livet og nyttiggjøre seg sine evner enn på å analysere hvorfor ting går galt.

Under et sitat fra Roberto Assagioli om undervisning (fra et intervju av Beverly Besmer):

RA: Anvendelse av psykosyntese i undervisningen ville på en måte revolusjonere hele ideen om, og praktisering av undervisning. Det er allerede en voksende tendens til at se undervisningen, ikke som ”det å gi informasjon” men som en utvikling av barnets eller elevens personlighet. Men man kan gå langt videre og betrakte utdannelse som en utviklingsprosses med gradvis vekst mot voksenalder og modenhet, fordi potensialet allerede er der.

Den voksne som gartner

Her kan et annet bilde hjelpe: det med frøet og den fullt utvokste plante, la os si et eiketre. I frøet finnes alle eiketreets potensialer. Så underviseren skal ikke komme med noe nytt. Han skal bare skape de gunstigste betingelsene for frøets sunne utvikling og vekst gjennom den lille planten og frøplanten til det fullt utvokste treet. Det synes innlysende, men å anvende det i praksis vil på en måte være revolusjonerende.

For eksempel bør en forelder se en voksen som er i ferd med å utvikle seg i alle barn, og derfor behandle dem som sådan, som en potensiell voksen – potensiell – og klart se de forskjellige stadier i barnets utvikling, som hver især krever en spesiell håndtering. Det samme med en lærer. Det er en slags fremkallelse av latente muligheter. Det kan gjøres individuelt og i grupper, og især gjennom aktiviteter – barnets eller en gruppe barns kreative aktiviteter, som administreres av lærerne, men ikke serveres ’ferdiglaget’. Man kan si at undervisning i den forstand er et konstant eksperiment, og et konstant samarbeide mellom den voksne og barnet.

Her skinner det også tydelig igjennom at den voksne skal guide barnet til å finne sin egen indre visdom, men at dette må skje i den takt barnet er modent for det og at den voksnes oppgave er å guide og ”holde” i denne prosessen. Uten en gartner intet sunt tre.

Delpersonligheter

En viktig del av psykosynteseteorien omhandler delpersonligheter. De fleste av oss har mange forskjellige indre ”stemmer.” Av og til har de motstridende ideer og tanker og skaper interne konflikter. Målet for den personlige psykosyntesen er å få disse ”delene” til å kommunisere med hverandre og integreres til et tydelig hele.

Vanlige eksempler på delpersonligheter

Snill pike/gutt tar hensyn til alt og alle og er selvutslettende inntil hun/han synes det blir for urettferdig, sklir over i Martyr og agerer fornærmet eller et hjelpeløst Offer for omstendighetene, inntil hun/han endelig får nok og lar sin indre Rebell entre scenen. Dette kan lett bli så provoserende at noen føler seg tvunget til å ta frem sin indre Politikonstabel for å ordne opp. Hvis oppvasken utarter og blir tøysete og høyrøstet blir det fort for mye for Redderen som raskt kommer den svake til unnsetning. Denne blir så gjerne i sin tur hoggestabbe for Overgriperen som retter baker for smed inntil Verdensmesteren for sent kan opplyse alle de involverte om hva de heller burde gjort….Om ikke telefonen ringer og avbryter hele dramaet og en Forfører i den andre enden av røret prøver å selge dere det man egentlig trenger for å bli lykkelig….osv. Listen over mulige delpersonligheter er endeløs, vi har alle våre egne varianter!

Husk at hele dette persongalleriet like gjerne kan finnes inne i en og samme person! Det er da det virkelig tukler seg til og handlingslammelse og rådvillhet kan ramme den som skal komme til enighet med seg selv.

Hvilken delpersonlighet som settes i gang vil ofte avgjøres av den delpersonligheten de andre i samspillet tar ut. For eksempel: Er mor for ”snill” og ettergivende mot barna i fars øyne, må han bli litt ”streng” for å opprettholde en slags balanse.

Yndlingsroller

De fleste av oss har noen yndlingsroller vi føler oss mest hjemme i. Kvinner har tradisjonelt vært forventet å kle seg i pene, snille roller som Mor, Uskylden og Skjønnheten, mens menn har hatt enerett på Udyret, Don Juan og (Karriere)-Jegeren.

Blir konfliktnivået svært høyt mellom foreldre som graver seg ned og lar skyttergravskrigen rasere husfreden, kan barna fort bli Fredsmegleren eller den Usynlige. Om de ikke flykter hjemmefra og tar tilflukt i tvilsomme skoger som Ensom ulv i lag med andre Utstøtte.

Mange familier har sine egne, forutsigbare dramaer gående. Alle de involverte kan spillet ut og inn, men strever med å finne AV - knappen. Vi kan alle bli grepet av irrasjonelle følelser når noen trykker på de ømme punktene våre!

Hva er en delpersonlighet?

Delpersonligheter (DP) er aspekter av våre mangefasetterte personligheter. Er vi for identifisert med en DP, ser vi verden gjennom dennes briller og vil oppføre og føle oss, ja til og med ha en måte å bevege oss på som er typisk for det livssynet og selvbildet denne delen av oss har, så lenge den er på ”scenen”.

I kjernen av DP finnes en transpersonlig kvalitet som personligheten prøver å ta vare på og beskytte. En slags psykologisk knute som har låst seg rundt noe sårbart og verdifullt. De har oppstått som et svar på utilfredstilte behov - vanligvis fra barndommen.

Gjennom bevisstgjøring av disse prosessene og øvelser som dis-identifikasjons øvelser som er beskrevet under ”Hva er psykosyntese? kan det bli mulig å slippe taket i roller og væremåter som ble en del av oss i barndommen og nå holder oss fast i gamle sår og mønstre. Gjennom denne prosessen vil fastlåst energi kunne frigjøres og senteret i personligheten: Jeg’et kan styrkes.

Eksempel: Vilje

For eksempel kan et barn i 2-3årsalderen utrykke kvaliteten VILJE. Men da dette gjerne skjer med brask og bram og hyl og skrik blir det for vanskelig for mor og far, som avviser eller straffer barnet når det i deres øyne er vrangt og ulydig. I frykt for å miste foreldrenes kjærlighet og velvilje, blir den sterke viljen kapslet inn bak et behov for anerkjennelse og barnet blir ”snilt” eller ”usynlig”. Delpersonligheten ”Snill” som har problemer med å kjenne hva det selv har lyst til og selv vil er skapt. Prisen for anerkjennelsen er høy: nemlig egenviljen. Deretter vil barnets sug etter andres ros og oppmerksomhet aldri ta slutt da dette er et erstatningsbehov og ikke det egentlige, som var å fritt kunne gi utrykk for VILJE. Dette betyr ikke at barnet nødvendigvis skal få viljen sin til enhver tid. Tvert imot! Det betyr bare at mor eller far brukte virkemidler for å håndtere barnets motstand som såret eller skremte barnet. I stedet for å la barnet få si sin mening uten å la seg provosere av det og deretter bestemme selv hvor stor innflytelse barnet skal ha på avgjørelsene som skal tas. Det viktigste for barnet er å få utrykke seg uten å være redd for konsekvensene – ikke å få viljen sin til enhver tid. Barn er langt rimeligere enn vi tror - og er ofte klar over at de trenger å ta hensyn til fellesskapet og lære gode måter å si fra på.

Hvordan kan man kjenne igjen en delpersonlighet?

Kjennetegnet på en ”delpersonlighet” er at den ”tar” over og overstyrer det personen bevisst kunne tenke seg å gjøre. Man blir ”drevet” av handlingstvang og følelser og mister muligheten til å se seg selv utenfra. Er man involvert i slike runddanser som beskrevet overfor er det nesten umulig å gå ut av dramaet og stille seg utenfor mens det pågår. Etterpå kan man klikke inn i en mer nøytral del inn og lurer (ev. angrer, fordømmer, fornekter, tviler, fyll inn det som passer!) på hva som foregikk!

En delpersonlighet er derfor en del av personligheten som hopper inn i ”rampelyset” en stund og oppfører seg som om den er helheten.

Som regel er det uløste konflikter fra barndommen som spiller seg ut. Ofte er det lettere å forstå den underliggende dynamikken med andres hjelp. Mange foreldre blir fanget i slike negative runddanser med barna. For eksempel er mange foreldre utstyrt med ”foreldresvartelefonen” som Jesper Juul kaller den. Den slår seg automatisk på i møte med barna og serverer budskap fra fortida. Før man får sukk for seg hører man seg selv si og mene ting som man ikke visste lå på harddisken. Gjerne ting man selv ble sur og tverr eller lei seg for å høre når man selv var barn. De fleste av oss har et ønske om å bli fri fra slike gamle mønstre som bare skaper vonde følelser for alle de involverte. Vi vil gjerne handle vettugt ut fra det som skjer her og nå og ikke gå på en autopilot som ble grunnlagt i barndommen.

Psykosyntesen tilbyr innsikt som tydeligjør spillet og bidrar med teknikker for å komme ut av runddansen. Slik at man kan bruke mer energi på det ha det gøy sammen Her og Nå.

Se også “Games people play” av Eric Berne og "Jeg er OK, du er OK" av Thomas A. Harris.

Mer info om psykosyntese:

Litteratur:
“The act of will” eller " Psychosynthesis" av Roberto Asagioli
Disse bøkene er nå oversatt til dansk og kan bestilles fra dansk nettside (se lenke nedenfor).
”Bli den du er!” av Pierro Ferruchi
Ressurser på nettet:
Norsk institutt for psykosyntese: www.psykosyntese.no.
Dansk nettside: www.psykosyntese.dk. Her kan bøkene bestilles på dansk.

Psykosyntesens menneskebilde>